Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
I vår kultur har vi vendt oss til å se enhver utvikling eller prosess som lineær. En mer eller mindre rett linje fra et startpunkt til en avslutning. Men hva om det kunne være mer fruktbart, for den enkelte og for samfunnet, å se for seg livet og dets prosesser som sirkulære? Naturen, som vi alle er en del av, gir oss nok av eksempler på at liv utvikler seg fra et frø eller en første celle, gjennom et livsløp, og inn i en avslutning, en død om man vil, som igjen har i seg startimpulsen til en ny fødsel og en vei inn i en ny livssyklus. Årstidene selv kan oppleves som det mest synlige eksempelet.
I andre tradisjoner enn vår vestlige, er det vanlig å se også menneskelivet som en sirkulær prosess, med den fysiske døden som en overgang til en neste syklus – som for eksempel gjennom varianter av reinkarnasjon. Selv i enkelte naturvitenskapelige miljøer tenker noen at noe i oss går over i neste dimensjon når kroppen dør. For jeg består jo ikke utelukkende av materie, men også av bevissthet, sjel eller hva man velger å kalle det udefinerbare. Og essensen i dette «ordløse» er kanskje energi. Og når vår fysiske kropp ikke lenger er, kan man tenke seg at den slipper den energien den har brukt til å leve, ut i universet, til en annen dimensjon, der «vår energi» kan komme andre prosesser til gode. Kanskje er mengden energi i universet konstant, og inngår i universets form for resirkulering og gjenbruk?
Ja, her jeg sitter på en benk utenfor den lokale «gjenbruksbutikken», kommer slike vidløftige tanker inn i min bevissthet. Høstsolen sender sin energi, og varmer godt her jeg sitter, iført en «så godt som ny» jakke, nylig anskaffet inne i «bruktbutikken». Den passer meg utmerket, og jeg sender gode tanker til ham som har båret den før meg, og forhåpentligvis hatt gode opplevelser i den. Og en takk for at han leverte den hit istedenfor å kaste den da han ble lei av den. Jeg gleder meg til å gjenbruke jakken vår. Dette som et lite eksempel på en tiltagende trend i vårt samfunn, som en vei mot er mer sirkulært måte å tenke forbruk og økonomisk vekst på. «Bruk og kast» blir i økende grad «bruk og send videre», eller «bruk, reparer, og sende videre».
Slik kan vi alle bidra til den sirkulære økonomien som samfunnet ønsker seg, for å virkeliggjøre en reduksjon i overproduksjon, overforbruk og avfallsproblemer. Ikke bare gjenbruksbutikker, men også loppemarkeder, garasjesalg, gaver til veldedige organisasjoner og andre initiativ, er gode bidrag til å kvitte oss med vår inngrodde bruk-og-kast mentalitet.
Bakteppet for fokus på en mer sirkulær økonomi, er naturligvis at det må tas mer merkbare grep for å løse de utfordringene som klimakrise og naturslitasje fører med seg. Hvert år beregner Global Footprint Network «overforbruksdagen» - den dagen i året da jordens befolkning har brukt opp det kloden på en bærekraftig måte kan gi oss av sine ressurser i løpet av et år. I år nådde vi dette punktet 2. august. For Norges del, hadde vi brukt opp vår andel av klodens ressurser allerede 12. april. Til tross for gode tiltak og velformulerte intensjoner, overforbruker vi som aldri før. Hvis alle verdens land hadde like høyt forbruk som Norge, hadde vi behøvd 3,6 planeter! Det betyr jo blant annet av alt for mye av det vi anskaffer og forbruker går på «dynga». Og slik kan vi ikke fortsette! Kloden sier klarere og klarere fra om at av vi må tilpasse livsstilen vår til den helheten vi alle er en del av.
I bunnen av bruk-og-kast kulturen vi har skapt, ligger drivkrefter i markedsøkonomien, der «sirkulæritet» hittil ikke har vært en del av ordforrådet – fordi det ikke har vært, eller er, lønnsomt. Det er ytre krefter som driver vårt forbruk, ikke våre egentlige, indre behov. En slik drivkraft er moteindustrien, tungt promotert gjennom reklame og produktplassering i filmer, TV-serier, influensere og en rekke andre kanaler. Budskapet er: kle deg og se ut som meg, og du blir en sosial suksess. Litt betegnende uttalte en kjendis forleden da vedkommende ble spurt om gjenbruk: «For meg er gjenbruk at jeg må bruke et plagg to ganger». Et annet virkemiddel for markeds- og salgsvekst, er det som kan kalles «planlagt foreldelse». Produkter designes for å ha kortere levetid enn nødvendig, blant annet gjennom materialvalg og ved at de blir oppfattet som «gammeldagse» lenge før levetiden er over. Et annet element i dette er at produktet ikke kan repareres. Etter eksempel fra USA, har nå også EU foreslått «rett til reparasjon»-regler som kan pålegge produsenter å legge til rette for at produkter på en enkel måte kan repareres innen en definert tidsfrist, og deler gjøres tilgjengelige.
Det skal en sterk personlighet til å stå mot markedskreftenes spill, og utvikle og stå fast på sin personlige stil og egne verdier. Mange over hele verden kaster seg nå på en minimalisme-bølge, og spør seg selv: Hva trenger jeg egentlig for å leve et godt liv? Er man ærlig med seg selv, kan svaret være en øyeåpner, og føre til at man kvitter seg med alt det overflødige – for eksempel til en gjenbruksbutikk. Kloden vår trenger sårt flere som står på dens side i holdninger og praktisk handling, som tør å si nei til fortsatt økonomisk vekst og overforbruk.
Lev sirkulært. Sirkelen kan symbolisere helhet, enkelhet og samhold – og det er det vår klode trenger, nå.
Hvor er din ladestasjon?
Ofte brukes et språk og ord som kamuflerer mening mer enn det klargjør
