I enhver relasjon, fra de nære som involverer et par personer, til de omfattende hvor grupper, partier, nasjoner er parter, oppstår det utfordrende diskusjoner, uenigheter, forhandlinger – og ofte konflikter. I enden av slike prosesser skal det, eller bør det, trekkes en konklusjon og tas en beslutning. Det skal vedtas politikk, det skal ansettes ledere eller inngås kontrakter og avtaler, eller kåres vinnere av konkurranser. Og i denne altomfattende strømmen av vurderinger og diskusjoner, presenteres det beslutninger, enten mellom de involverte eller overfor «publikum», medlemmer i en gruppe, velgere eller den store verden. Når konklusjonene trekkes og presenteres, eller «selges» som det ofte blir omtalt som i dag, er språket det sentrale verktøyet. Språk og valg av ord er viktig i enhver slik prosess. Margaret Atwood skrev en gang: «Krig er det som skjer når språket svikter». Men ofte brukes et språk og ord som kamuflerer mening mer enn det klargjør. Et slikt ord som går igjen, er «helhetsvurdering».

I denne vårens lønnsforhandlinger, var arbeidstakersiden blant andre ting fokusert på ulikhetene i samfunnet og på den enkelte arbeidsplass. De argumenterte ut fra at økningene i lederlønningene i forhold til «vanlige folks» inntekt forsterker forskjellene i samfunnet og vanskeliggjør samarbeidsklimaet. Når bedriftenes styrer blir utfordret på bakgrunnen for de høye lønns- og bonusavtalene som ledere gis, er ofte svaret at betingelsene er satt slik ut fra en «helhetsvurdering». Når vinnere av offentlige anbud eller arkitektkonkurranser blir utropt, er valget gjort ut fra en «helhetsvurdering». Når kommuner og statlige etater gir utbyggere unntak fra regelverk som skal beskytte natur og artsmangfold, blir det begrunnet med at en «helhetsvurdering» tilsier at unntaket er samfunnsmessig riktig. En helhetsvurdering skal vel innebære at alle viktige og relevante sider i en sak skal opp på bordet, og at de ulike elementene som inngår i vurderingen skal tillegges verdi og vekt. Men ofte kan man mistenke at «helhetsvurdering» er et uttrykk, eller kanskje en floskel, som kamuflerer hva som ligger til grunn for beslutningen. At oppdragsgiver eller den bestemmende part ikke ønsker å si noe konkret om hvilke elementer som inngår i vurderingene som er gjort, eller hvordan disse er vektlagt. Uttrykket kan bli oppfattet som at det som har skjedd, er en slags «allvitende» bruk av skjønn. Noen ganger kan kanskje «helhetsvurdering» bli mistenkt for å uttrykke lederens eller oppdragsgiverens «magefølelse». For skjønn er ingen eksakt vitenskap. Og ingen eier den hele og utfyllende sannhet om alle sider ved en sak.

Livet er for oss alle en uendelig rekke av valg som kommer oss i møte, dag ut og dag inn. I så vel små som større og mer avgjørende situasjoner, har vi vel også alle en intensjon om å la en helhetlig vurdering lede oss til en beslutning som forhåpentligvis vil vise seg å være god for oss. Men som regel makter vi ikke å se alle relevante sider ved de valgene vi står overfor. Og da er de fleste av oss skrudd sammen slik at følelser og innlærte atferdsmønstre avgjør valget vårt. Vi kan sette opp lange lister over «for og imot», men så til slutt slår magefølelsen og refleksene våre gjennom. Ja, og beslutningstakere i samfunnet, medlemmer av utvalg og kommisjoner, eksperter og rådgivere, er også mennesker. Så det er forståelig at «helhetsvurderinger» sjelden fører til utfall som alle parter i saken eller alle grupper i samfunnet tar til seg som løsninger de kan trives med eller falle til ro i.

Kanskje ville det være et godt råd til alle som jobber med å streve seg fram til en helhetsbasert beslutning, at de skal legge vekt på ærlighet og konkrete beskrivelser av hvilke elementer som har vært oppe til vurdering, og ikke minst åpenhet omkring hvilken vekt eller verdi de vurderte elementene er tillagt. Og hva med en innrømmelse av at de aksepterer at de ikke sitter på fasiten, eller ser helheten – men at de har gjort så godt de kunne.

Les også

Selve språket, ordenes betydning, manipuleres

Les også

I Melhus kommune står det i alle fall ikke på aktiviteten

Les også

Nedgangen i fuglelivet er eit verdsproblem